Det er det jeg er; et av de forhatte menneskene som ringer til deg på ettermiddagen og prøver å lure deg til å kjøpe noe du trenger(?).
Noen ganger er det ganske gøy:
”Hallo, jeg ringer fra ****, kan jeg få snakke med ****?”
”Hva sa du?”
”Jeg ringer fra ****, har du mamma eller pappa hjemme?”
”Ja”
”Kan jeg få snakke med en av dem?”
”Neeeeii…”
(haha)
”Vær så snill?”
”Neeei, ha det bra!”
Smilte resten av dagen :)
//weheartit
Hoho. Den var jo ganske morsom da. Husker når jeg var liten, da var det et bestemt firma som ringte pappa minst en gang i uken. Ble veldig plagsomt etter noen måneder, og dette fikk jeg med meg rundt kjøkkenbordet. Så var jeg hjemme alene en dag, og det ringte fra firmaet.
SvarSlettFirmamann: Hei, det er ** fra **. Er pappa hjemme?
Meg: Nei. Han har flyttet han. Han og nabodamen bare dro vekk sammen i helgen *snufs*. Mamma bare griner hun..
Firmamann: Åja. Ok. Har du noe nytt nummer?
Meg: Nei. Han la ikke igjen en lapp eller noe som helst *hulk*. Kan du be han ringe meg hvis du får tak i han?
For ordens skyld så bor pappa fremdeles hjemme, og har aldri stukket av med nabodamen. Men er likevell en god historie :)
Hahaha, herlig! Var en i går som sa at han ikke trengte internett fordi han var så fattig at han bodde på gata. Syns det er bra at han i hvert fall har hustelefon da:)
SvarSlett