Where were you?

Jeg kommer nok aldri til å glemme hva jeg gjorde den fredagen.
Jeg var på vei hjem til de jeg er glad i.

Pakke, pakke, pakke

Nok en gang er dette jeg driver med. Virker som om det er det eneste jeg har gjort de siste to årene. Rommet mitt er kaos. Egentlig er hele leiligheten kaos. Håper ingen av kompisene kommer hjem før jeg får ryddet litt.

Jeg har selvfølgelig tatt turen til min gode venn Clas for å få hjelp til flyttingen. Han stiller alltid opp.

I dag er det 18 dager til jeg drar for godt. 18 bittesmå dager. 18 dager til jeg aldri skal jobbe som stuepike igjen. Man blir 50 år eldre av to måneder i en sånn jobb. Ryggen min kommer nok aldri til å bli seg selv igjen.

Men jeg holder ut! For etter disse siste ukene gjør jeg som enhver fornuftig 70-åring gjør: Jeg flytter til Spania! Enveisbilletten er bestilt og reisefeberen er definitivt på plass, selv om det kanskje er litt tidlig. På en annen side; siden jeg skal være borte så lenge så er det kanskje riktig å ha reisefeber lenge. Reisefeberens lengde øker parallelt med reisens lengde. Logisk.

Nå er jeg nødt til å pakke mer. Må bestemme hvilke heldige bilder og bøker som får være med på eventyr, og hvilke som må bli hjemme. Livet er hardt.

Summertime

Det er sommer!

Det ser kanskje ikke helt sånn ut i Trondheim om sommeren, men det er ikke poenget.

Jeg jobber, og det er stort sett det jeg gjør. Jeg blogger i hvert fall ikke. Da jeg skulle logge meg inn her i dag, gikk det opp for meg at jeg nesten hadde glemt navnet på bloggen min. Trist. På en annen side har jeg tenkt å gjøre det godt igjen gjennom å være flink Barcelona-blogger! Forhåpentligvis blir livet der nede fullt av masse fantastiske steder og mennesker, sånn at det blir morsomt å lese om!


Jeg gleder meg. Egentlig skulle jeg hatt countdown til avreisedagen, men flybilletten er ikke bestilt ennå, så jeg er ikke 100% sikker på datoen. Hodet mitt ville ikke likt å hatt countdown til en dato som bare kanskje stemmer. 


... men i beste fall så er det så mange dager til:

Og det er enda færre dager til jeg er ferdig med Trondheim!

24 korte dager til jeg pakker sammen klærne, skoene, bildene, bøkene og alt rotet mitt i esker og forlater bartebyen... Det blir rart, men jeg visste jo hele tiden at dette kun var for et år. Så får vi se om jeg kanskje kommer tilbake. Egentlig håper jeg at jeg ikke gjør det, for det ville jo bety at dette ikke blir noe av:

Og det hadde virkelig vært trist, for det er jo mitt livs store drøm!




Men jeg skal springe rundt på hotellet og re opp senger i noen uker til, så jeg skal prøve å holde reisefeberen i sjakk. Selv om det virker ekstremt vanskelig. Nå som alt er bestemt og avklart så er det eneste jeg har lyst til å løpe ned på Clas og kjøpe pakkesker og komme meg av gårde. Jeg skal prøve å la være, i hvert fall frem til neste uke.