For å være litt samfunnskritisk:
Hvorfor er det sånn at jeg som ivrig (eller mindre ivrig, kommer litt an på hvordan du ser det) skattebetaler er nødt til å vente to uker på legetime? Og da sa jeg til sentralborddamen at jeg trodde jeg hadde aids. Nei, det er ikke kult å spøke om aids, derfor spøker jeg ikke. Det gikk så langt at jeg klarte å smitte min bedre (haha, først skrev jeg nedre - snakk om skriveleif!) halvdel med syndromet. Egentlig syns jeg ikke det hadde så mye å si... Han var koselig!
Virkelig. Koseligste finnmarkingen jeg noensinne har møtt. Tror kanskje det er den eneste også, men det gjør ham ikke mindre koselig!
Heldigvis er jeg ikke døende og A slipper å være alene sammen med gutta boys og prompingen deres! Det blir koselig det også!
Merk hvor positiv jeg er i dag? Lurer på om doktor Finn gav meg noe ekstra?
Etter en veldig koselig tur til legen satt jeg altså igjen med følgende konklusjon:
- Jeg er ikke døende.
- Jeg har fått en veldig koselig fastlege.
- Alle mine fire lidelser (ja, jeg sparer opp til hvert legebesøk sånn at jeg slipper å gå så ofte) var relativt harmløse, og bare to trengte faktisk behandling.
- Jeg er blakk.
Siste konklusjon var kanskje ikke noen overraskelse, men likevel et faktum. Apoteksdamen kom med en meget antrengt latter da kortet mitt ble avvist, og jeg måtte fram med mastercardet for å betale for stæsjet mitt. Å, jeg bare elsker dagen før stipend!
Ellers har jeg ikke fått noen oppmerksomhet i anledning Valentinsdagen - ennå. Jeg aner at en supergod kjæreste skal lage en supergod middag. Til dere som kjenner ham: Han er mye flinkere enn dere tror :)
Nå skal ha det koselig med boka mi, til og med den er koselig i dag:
Jeg liker at du ikke er døende. Det er fantastisk faktisk.
SvarSlettKan jeg spørre hva han disket opp? Og hvis du har lite penger så er det kanskje ikke så lurt å spise på seg en matforgifting?