Heia BI!

Vips! Så hadde det gått over en uke siden jeg blogget igjen. Til mitt forsvar så er det fordi jeg har hatt noe som ligner på et liv. Sånne muligheter får ikke jeg så ofte, derfor må jeg gripe dem som en mor holder sitt nyfødte barn (i det noen kommer og skal adoptere bort det) når de faktisk kommer.


Den største nyheten siden sist er vel at vi (vi betyr for tiden meg og nordlændinganj!) nærmest drepte sensor da han sa at vi absolutt burde hatt med SWOT-analysen i casepresentasjonen (eksamenen) vår. Dette på tross av at vi en uke tidligere sendte en mail til samme mann og spurte om vi trengte det, og svarte neida, jenter, det trenger dere ikke. I tillegg trekkes vi for at vi gjorde ting sånn som forrige sensor sa at vi burde.

Ferdig med klaging som mest sannsynlig ikke interesserer noen andre enn BI-venner. Skulle ønske rektoren på BI var en ivrig bloggleser, det hadde vært kjekt! Kanskje jeg kunne få fortalt ham hvor håpløst lite serviceinnstilt undersåttene hans egentlig er.