Sider

torsdag, september 22, 2011

38 hours

Dagen i dag har blitt tilbragt på skolen og på stranda. Skoledagen var lang, stranddagen var for kort.

Nå går jeg mest rundt og teller timer til jeg ikke lenger skal bo alene i leiligheten! 

Jeg gleder meg til å spise jorbær, sammen

Jeg gleder meg til å sitte på stranden, sammen

Jeg gleder meg til å sitte på en kafé og se på byen, sammen

Jeg gleder meg til å spise frokost, sammen

Jeg gleder meg!


Ja, jeg vet at forelskede mennesker er slitsomme. Bear with me, jeg kommer nok til å bli sarkastisk og pessimistisk igjen etter en ukes tid.

tirsdag, september 20, 2011

Irina

I dag har jeg, Nargis og Tone vært på et enormt shoppingsenter som heter La Maquinista. Det ligger litt utenfor sentrum, men det er absolutt verdt å ta turen de 11 metrostoppene! De har Forever 21, som er en av mine favoritter når det gjelder nettbutikker, og den innfridde definitivt in real life også! Vi dro rett etter skolen så vi ble fort slitne, så vi må definitivt tilbake.

Kjøpte meg en frappuccino på Starbucksen der rett før vi skulle dra hjem. Den så bedre ut enn den smakte, og med tanke på alt sukkeret tror jeg det blir lenge til neste gang. Men igjen - den så veldig god ut da!
Ja, merk Solen! Gotta love it!

Ble forresten døpt om av mannen i kassen på Starbucks også. Lurte på hvilket navn som skulle stå på koppen. NINA, sa jeg. Hvor vanskelig er det egentlig å oppfatte det navnet? Jeg trodde jeg hadde et av de enkleste og mest internasjonale navnene i verden. Jeg tok åpenbart feil. Sånn så koppen min ut:
Jeg ser vel ikke spesielt russisk ut?
 

mandag, september 19, 2011

One of those days


Det er på de dagene det er viktigst å komme seg ut. Derfor tar jeg og jentene turen til Apollo i kveld, som visstnok skal være the place to be på mandager. Kanskje møter vi omsider en spanjol eller to? Tror de gjemmer seg for oss.

Marbella Beach

Jeg tenkte jeg skulle fortelle om en dag i forrige uke, da vi bestemte oss for å ta en tur på stranda etter skolen.

Vi skulle prøve en ny strand, fordi det skulle visstnok være finere i dette området.
Vi var ganske lykkelige og fornøyde der vi gikk, men hadde etter hvert gått ganske langt før vi øynet håp om at stranda var i nærheten. Vi så nemlig en åpning i gresset som så veldig lovende ut!

Spenningen steg etter hvert som vi kom nærmere, og vi begynte å forestille oss hvordan det skulle se ut da vi kom fram! Vi tenkte at dette kom nok til å bli veldig bra, og så for oss drømmestrender, sånn som man ser på film.

Endelig! 

Men etter to sekunders forvirring og undring skjønte vi hva som hadde skjedd. Vi hadde kommet til nudiststranden! Vi hadde hørt at den var i denne retningen, men hadde ikke peiling på hvor. Vet ikke om det er mulig å se av disse bildene hvor nakne folk faktisk er, men de er veldig nakne. Den ene mannen ligger på siden og spriker.

Vi følte oss med ett ikke helt komfortable, og gjorde oss så små som mulig og tuslet i retning de trygge strendene vi vanligvis ligger på. Vi måtte heldigvis ikke langt for å finne et sted hvor barna løpte rundt og de voksne hadde klær på.

Nå vet vi i hvert fall hvor den er, sånn i tilfelle vi skulle få lyst til å se på 60 år gamle menn løpe nakne rundt på stranden.

søndag, september 18, 2011

Dessert!

På torsdag var jeg, Lisa og Camilla ute og spiste lunsj på en tapasrestaurant rett nede i gaten fra hvor jeg bor. Den heter Cachitos og ligger i Rambla de Catalunya. Det er en gate som har masse masse herlige restauranter! Det er nesten farlig for meg å bo her, for jeg klarer nesten ikke gå forbi dem alle sammen.

Poenget var; vi fikk lyst på dessert etter lunsjen, så vi kjøpte oss en ting hver.

Sjokoladebombe:

Jordbær med krem og bringebærkrem:
 
Ostekake:

Det var helt fantastisk! Maten vi spiste først var også god, men desserten var helt av en annen verden! Vi smakte på hverandres og ble enige om at det bare var yum yum alt sammen! Anbefales på det sterkeste hvis man er glad i dessert!

Mine framtidige gjester kan forresten regne med å gå hit, siden jeg vil benytte enhver anledning til å spise her.

lørdag, september 17, 2011

David Guetta

I går skulle vi på David Guetta på Opium. Jeg tror vi var på det også. Hvem vet hvem som egentlig var på den scenen, for det var umulig å se noe som helst. Var vanvittig mange mennesker og enorme mengder med sinte spanske damer. Det var de mest bortkastede 50 Euroene jeg har brukt siden jeg kom hit. 

På en annen side var det veldig koselig før vi dro til Opium:

Vi var ganske mange som samlet oss på et sted rett nede ved stranden som het Terazza Positano. Det ligger sammen med masse andre barer og restauranter under Peix, som er Barcelonas store kobberfisk. Vi var ikke helt klare over at den var der før i dag, men nå som man først har sett den er den vanskelig å unngå.

Her koste vi oss med masse sangria! Og litt øl.
(Camilla var egentlig den eneste som klarte å se normal og pen ut på bilde, men hun var ikke den eneste som så bra ut i går altså. Det var generelt en ganske fin gjeng, de bare ville ikke fotograferes.)

Etter hvert flyttet vi oss videre til Opium, hvor alle sammen var glade og blide!

Så kom aldri Guetta på scenen, men vi fikk i hvert fall roser av noen snille franskmenn. Det er jo heller ikke verst!
 

Anniken syns de luktet godt.

Så kom han endelig på scenen, og dette er hva jeg fikk med meg:
 
Så dro vi hjem.

onsdag, september 14, 2011

Señor Balic is coming to town

Som fast inventar i Framohallen da Fyllingens herrelag spilte kamper i 2009/2010-sesongen (i hvert fall ved Champions League-kampene) ble jeg fratatt en stor glede ved å flytte til Trøndelag. Det var nemlig ikke noe trøndersk herrelag i Postenligaen. Selvfølgelig har vi Byåsen, men det blir ikke helt det samme med damehåndball når man først har forelsket seg i farten og kraften i herrehåndballen. I tillegg er jeg lei av dameligaen. Jeg vet at jeg som RBK-supporter sikkert kaster stein i glasshus nå, men hvis man ikke er Larvik-fan så er ikke norsk damehåndball morsomt i lengden. Jeg har sett dette bildet litt vel mange ganger:
//Svein Andre Svendsen/ Larvik HK

Herreserien derimot, er langt jevnere og praktisk talt alle lagene kan slå hverandre hvis noen har en dårlig dag og de andre en god. 

Men det er ikke dette jeg skal fram til.

Jeg skal fram til dette:
Kåret til Most Valuable Player i seks turneringer på rad (fra 2003 til 2007), og kåret to ganger til verdens beste håndballspiller av Det Internasjonale Håndballforbundet!

Det er MANN det.

I motsetning til Trønderhovedstaden har Barcelona et herrelag i håndball som gjør det tålelig bra. De har i hvert fall klart å komme i samme gruppe som Croatia Osiguranje Zagreb i gruppespillet i Champions League. Det holder lenge for meg det. For hvem spiller for Zagreb? Jo, Señor Balic selvfølgelig!

Han ankommer Barcelona søndag 19. ferbuar 2012. Jeg hopper omtrent i stolen av glede allerede! 

Hvis jeg hadde vært litt mer religiøs enn jeg er, så tror jeg at jeg hadde bygd et eget lite alter til ære for ham. Neida. Joda. Nei, seriøst. Kanskje...

JEG GLEDER MEG!