Casa Milà ble designet av Antoni Gaudi for Roger Segimon de Milà. Det ble bygd mellom 1905 og 1907 og er i dag på UNESCOs verdensarvliste. Fordi barceloneserne ikke likte bygget da det først kom opp, ga de det kallenavnet "La Pedrera", som er katalansk for steinbruddet. Den største severdigheten i dette bygget er den fantastiske utsikten fra takterassen, men den er vanligvis ikke åpen når det regner. Jeg tror de hadde glemt å låse den da vi var der...
Lisa, den herlige læreren vår Ana og Tone på takterassen
Lisa har høydeskrekk og må holdes fast, men er i hvert fall blid!
Ingrid har ikke høydeskrekk, men er blid hun også:
Dette er visstnok bildet man "må" ta. Gjennom en av buene og bort mot La Sagrada Familia:
Og de var alle enige om at det var en fin ekskursjon. Selv om det var litt småkaldt i vinden og regnet på toppen der.
Ellers så har jeg vært så heldig å få besøk igjen! Denne gangen er det Siri som har tatt turen med melkesjokolade og Chanel-neglelakk. Love!
Jeg lette skikkelig lenge før jeg fant det! Tror dette støtter oppunder den teorien om at jo mer du stapper inn i hjernen, jo mer mister du også. Gikk nemlig opp et lys for meg i går angående spanske pronomen.
Jeg spanderte på meg TV2 Sumo for noen uker siden, og i dag skal vi derfor se håndballkamp! Hurra! Og reprisen fra Idol i går. Etterpå skal vi på en matmesse (av alle ting) som skolen arrangerer. Studentene skal lage mat fra hjemlandet sitt. Vi skal bare spise. Koser oss!
Selv om jeg fikk litt respons som antydet at beach-bilder ikke var ønsket så deler jeg noen likevel. Jeg syns bloggen min trenger litt lys og varme! (Unintended quote av Åge, han bare sniker seg inn!)
I hvert fall; her er jeg, Ingrid og Mannen på vei til stranden. Først måtte vi innom Hawaianas-butikken, siden noen (les: señor Mannen) klarte å grise noe veldig ekkelt på skoene sine dagen før... Vi gikk derfor via Plaza Catalunya, med alle sine duer. Jeg er ikke egentlig redd duer, men her blir det vel mye for meg også.
Ingrid var den eneste som kledde å bli tatt bilde av.
Vi kom oss etter hvert til stranden, hvor det var deilig, as always!
Her var det også duer...
Også så vi på fly som øvde til flyshow!
Nå ble jeg litt usikker på om alt sammen er fra samme tur, men poenget var beach-bilder så dere får bare ta det dere får.
I dag har jeg, Nargis og Tone vært på et enormt shoppingsenter som heter La Maquinista. Det ligger litt utenfor sentrum, men det er absolutt verdt å ta turen de 11 metrostoppene! De har Forever 21, som er en av mine favoritter når det gjelder nettbutikker, og den innfridde definitivt in real life også! Vi dro rett etter skolen så vi ble fort slitne, så vi må definitivt tilbake.
Kjøpte meg en frappuccino på Starbucksen der rett før vi skulle dra hjem. Den så bedre ut enn den smakte, og med tanke på alt sukkeret tror jeg det blir lenge til neste gang. Men igjen - den så veldig god ut da!
Ja, merk Solen! Gotta love it!
Ble forresten døpt om av mannen i kassen på Starbucks også. Lurte på hvilket navn som skulle stå på koppen. NINA, sa jeg. Hvor vanskelig er det egentlig å oppfatte det navnet? Jeg trodde jeg hadde et av de enkleste og mest internasjonale navnene i verden. Jeg tok åpenbart feil. Sånn så koppen min ut:
Min sommer har vært deilig. Det er i hvert fall det jeg prøver å overbevise meg selv om, i det jeg kjenner høstluft som prøver å snike seg inn gjennom det åpne vinduet mitt. Selv om det har blitt litt mer jobbing enn jeg vanligvis syns er fornuftig (jeg er flink til å unne meg fritid), så har det ikke vært så verst. Jeg har kost meg masse med gode venner som har vært fornuftige nok til å holde seg i byen i ferien, og hatt noen tårevåte avskjeder. De er jeg dessverre ikke ferdig med ennå, jeg er egentlig på vei til en akkurat nå. Jeg tenkte bare å legge ut noen få bilder (tatt med telefonen) fra de positive og herlige tingene med sommeren først.
Jeg fikk omsider ønsket mitt oppfylt! Sola kom og vi tilbragte flere timer på Ladestien. Savner havet allerede etter en liten uke, til tross for at fjellufta er forfriskende (kald).
Jeg syns det var litt flaut å skulle flytte fra Trondheim uten å ha vært på Munkholmen, og det fikk min kjære søster fikset relativt fort:
Jeg var til og med så heldig at jeg fikk selskap av den kuleste gutten jeg kjenner!
Han turte å stirre inn i (noe vi tror kanskje er) en kanon, noe tante definitivt ikke ville prøve.
Ja, hodet mitt er fullt av irrasjonelle tanker. Jeg vet det ikke er farlig.
Så tok jeg med meg mannen hjem en tur, og byfisen fikk prøve livet som bonde. Ikke bare fikk han kjørt traktor og gått i støvler, men han fikk til og med kjøre gravemaskin:
Så dro vi tilbake til barteby, før han pakket bilen full med tingene sine og dro hjem til regnet for en stund.
Da er det kjekt med venninner som følger med og er klare over at Timbuktu och Damn er på besøk!
De ble etterfulgt av Karpe Diem, men de liker jeg ikke fordi de er så vanskelige å ta bilde av. Er vel ikke så vanskelig å stå stille i fem sekunder vel?
Men til og med jeg ble rørt da Magdi sang "Tusen tegninger".
Min tid i Trondheim ble ferdig, og jeg dro hjem og tilbragte masse tid med verdens skjønneste tantebarn, og godklumpene deres:
En av dem mangler familie, noe jeg ikke fatter er mulig. Hvem kan si nei til dette?
Hjemme har jeg tatt livet med ro og lest bøker. Jeg prøvde å gå ut i regnet én dag.
Det var friskt.
Nå er omsider sola her, men når gradestokken knapt viser 13 grader er det ikke mye den kan gjøre. Kan vel kanskje bli litt brun likevel? Ut og kose meg skal jeg i hvert fall, bare med litt ekstra klær på.
Nei, jeg er ikke så desperat etter jobb at jeg har begynt som langer eller prostituert. Jeg snakker om salg.
I går fikk jeg beskjed av min kjære mor at jeg skulle kjøpe bursdagsgave til noen for henne. Jeg fikk en fin ordre om hvor jeg skulle handle, hva det skulle være, hvilken farge, pris og når jeg skulle kjøpe den. Mamma er ikke egentlig noen diktator, hun er i grunnen veldig grei. Problemet ligger mer i at jeg surrer når jeg skal gjøre ting alene, og at jeg bruker mye mer penger enn det jeg egentlig skal.
Det var en digresjon. Poenget mitt er at jeg måtte dra på et kjøpesenter. På vei inn på den butikken jeg skulle i, så jeg inn på H&M og det var så mange salgsskilt at jeg nesten ikke så klærne i butikken.
Takket være at mannen var med så gikk jeg ikke inn, men jeg kjente abstinenslignende symptomer hele kvelden. Generelt har jeg vært veldig flink og ikke handlet nesten noen ting i det siste, av den enkle grunn at jeg ikke har hatt penger.
Mannen dro på jobb i dag tidlig. Også skrev en av facebook-vennene mine at det var 50 % på alt på Bik Bok. Nå er jeg blakk igjen. Jeg ønsker meg opphold på rehab til jul.
For å se en positiv side ved dette; jeg er veldig glad i de nye klærne mine, og generelt veldig glad. Det er omtrent som å ta en snus etter å ha vært avhengig i flere år, for så å ha blitt truet til å slutte av en mann som syns det er ekkelt når jenter snuser. Personlig skjønner jeg ikke hva han mener, er ikke dette deilig så vet jeg ikke hva som er deilig:
Å, nå ble jeg glad! Sven Erik får reise hjem! Han som ble tiltalt for å ha drept den lille ungen på Filippinene og hadde relativt sikkert alibi, dvs video-opptak av at han var på hotellet sitt.
Han har jeg faktisk tenkt på ganske mye og syntes synd på, så deilig at han får komme hjem!
I tillegg fikk jeg en supermelding fra SuperAleksandra som har en ekstra billett til Rihanna i Bergen 17. august! Føler det er masse god karma ute og går for tida, men lurer litt på når jeg sendte den ut... Jaja, jeg tar gjerne i mot :D
Har fått litt pes fordi jeg skrev at jeg ikke fikk noe oppmerksomhet på Valentinsdagen. Det gjorde jeg jo, men etter at jeg skrev innlegget. Omtrent sånn kom han:
Jeg ELSKER quiz og konkurranser, for da kan jeg bevise hvor smart jeg faktisk er! I dag ble jeg skuffa, for konkurransen din er teit.
Etter at jeg hadde gjort alt (riktig, selvfølgelig) så arket mitt sånn ut:
Det ordet har jeg aldri lært, eller noen andre for den del. Jeg har sjekket og det står ikke en gang i den kroatiske ordboka. Etter all snikreklamen å dømme har TINE hjulpet kantinedamen litt med konkurransen.
Så mye fantastisk barne-tv som fantes før i tiden.
Dette har jeg faktisk lyst til å kjøpe på DVD, er visstnok epic. Omtrent i samme skala som Ringenes Herre, bare at det sendtes på NRK og de hadde byttet ut orkene med en liten gul kylling (?).
Eneste problemet mitt med Gullars er at jeg ikke klarer å uttale navnet hans.
Jeg kalle ham Gullasj, noe som ikke er like pent. Bra han ikke er trønder.
