Hola!

Nå har jeg vært i Bergen i to dager og storkost meg i solen! Bergen er faktisk det beste stedet å være når det er sol, ingen klarer å nyte det som dem! Sikkert fordi de har det så sjelden...

kariannesverden.blogspot.com

Grunnen til at jeg var på Bergenstur var at jeg har vært på jobbintervju. Og... jeg fikk jobben! Hurra for meg!

 toniekha.narod.ru

Ellers så fikk jeg tid til litt kvalitetstid med to supre jenter og en bøtte!

  

Nå er jeg "hjemme" i Barcelona igjen og nijobber med bachelor! Bare tre uker igjen og så er vi ferdige! Jippi!

Last visit of the year

Årets siste besøk har dratt, og jeg begynner å innse at halve tiden vår her snart har løpt fra oss. Snart skal vi gjøre det samme og dra tilbake til kulde, snø, familie og venner. Begynner å kjennes at jeg ikke har sett alle sammen på en stund, så det tror jeg blir bra!

Først; noen bilder fra den siste (og eldste) gjesten min! Siri var vel omtrent det første mennesket jeg ble kjent med, som jeg ikke deler dna med. Det sier seg selv at vi har litt å prate om, derfor ble en god del av timene hennes her tilbragt på en restaurant med vin eller lignende tilbehør. 

Første kvelden spiste vi tapas på Ciudad Contal, som er en av mine definitive favoritter for tapas. Kveld nummer to ble det en veldig hyggelig italiensk restaurant rett opp i gaten fra der vi bor. Jeg husker aldri å få med meg hva den heter... Men god vin og pizza har de i hvert fall! Og utrolig hyggelig betjening, så tror egentlig jeg bør sjekke navnet. Anbefales på det sterkeste!

På torsdag hadde vi fantastisk vær, over 20 grader og sol. Da tok vi turen opp i Parque Güell, som er et fantastisk parkanlegg designet av Gaudi (selvfølgelig). I utgangspunktet skulle parken være et samfunn for en del av aristokratiet i Barcelona, og ble designet med inspirasjon fra gamle Hellas og Roma.

Denne store plassen skulle fungere som samlingssted hvor innbyggerne skulle foreta beslutninger på "rendemokratisk" vis; alle møtte opp og stemte på sakene som ble behandlet.

 Hver familie (eller husstand) skulle ha en benk på denne plassen, og de er fantastisk utsmykket alle sammen. I tillegg er det ingenting å si på utsikten.

 Det går masse stier opp til "fjelltopper" rundt omkring parken. De er ikke altfor høye disse fjellene, men igjen; utsikten er amazing!

Da vi kom opp på toppen var vi rimelig deilige og svette begge to, men det var flere steder å sitte slappe av på før vi tuslet ned igjen.  

Etter mye om og men kom vi oss også på den utrolige meksikanske restauranten i L'Eixample, som har blitt min absolutte favoritt når det kommer til mat i Barcelona. Har vel skrevet om den et par ganger før også, men igjen er jeg dårlig på å huske navn. Lover å jobbe litt hardere med kameraet utenfor inngangen neste gang.

Jeg var kjapp og fikk bestilt to margaritas til oss før Siri fikk sagt noe, derfor ble hun nødt til å prøve. De er de beste jeg noensinne har drukket!

Etterpå fikk hun velge selv, og da ble det Strawberry Daiquiri. Den er ikke feil den heller!

På fredag måtte jeg sende henne fra meg igjen... You will be missed!

La Pedrera in the rain

Casa Milà ble designet av Antoni Gaudi for Roger Segimon de Milà. Det ble bygd mellom 1905 og 1907 og er i dag på UNESCOs verdensarvliste. Fordi barceloneserne ikke likte bygget da det først kom opp, ga de det kallenavnet "La Pedrera", som er katalansk for steinbruddet. Den største severdigheten i dette bygget er den fantastiske utsikten fra takterassen, men den er vanligvis ikke åpen når det regner. Jeg tror de hadde glemt å låse den da vi var der...

Lisa, den herlige læreren vår Ana og Tone på takterassen

Lisa har høydeskrekk og må holdes fast, men er i hvert fall blid!

Ingrid har ikke høydeskrekk, men er blid hun også:

Dette er visstnok bildet man "må" ta. Gjennom en av buene og bort mot La Sagrada Familia:

Og de var alle enige om at det var en fin ekskursjon. Selv om det var litt småkaldt i vinden og regnet på toppen der. 


Ellers så har jeg vært så heldig å få besøk igjen! Denne gangen er det Siri som har tatt turen med melkesjokolade og Chanel-neglelakk. Love!

Siden sist pt. 1

Unnskyld for at jeg har vært verdens dårligste blogger i det siste. Det er faktisk nesten en måned siden siste oppdatering, noe som grenser til det utilgivelige! Mitt forsvar er at det har skjedd utrolig mye og tiden har bare rast fra oss.

Oppsummering:

Jeg har hatt besøk av verdens fineste Bente, som var verdens enkleste og beste gjest. Vi gjorde masse gøy, blant annet så var vi inn i la Sagrada Familia og opp i heisen. Der fikk vi en vanvittig utsikt!

"Vi"  har hatt besøk av en utrolig skjønn liten jente som heter Adeleine. Hun er datteren til Nargis, og den søteste og mest veslevoksne fireåringen jeg har sett.

Jeg og mannen har gått på tur opp til/på Montjuic. Der var det veldig fint, og vi fant et nytt sted vi kan ta med gjestene våre.

Vi har vært på Mercat de la Boqueria, sammen med Daniel og Trine, som kom på koselig besøk besøk for en liten stund siden.

Dette ble ganske mye og litt usammenhengende, så jeg tror jeg deler det opp i to. Det er stort sett festlighetene igjen uansett, så det passer vel fint i et eget innlegg. Lover det ikke skal gå like lenge til neste innlegg denne gangen!

Pakke, pakke, pakke

Nok en gang er dette jeg driver med. Virker som om det er det eneste jeg har gjort de siste to årene. Rommet mitt er kaos. Egentlig er hele leiligheten kaos. Håper ingen av kompisene kommer hjem før jeg får ryddet litt.

Jeg har selvfølgelig tatt turen til min gode venn Clas for å få hjelp til flyttingen. Han stiller alltid opp.

I dag er det 18 dager til jeg drar for godt. 18 bittesmå dager. 18 dager til jeg aldri skal jobbe som stuepike igjen. Man blir 50 år eldre av to måneder i en sånn jobb. Ryggen min kommer nok aldri til å bli seg selv igjen.

Men jeg holder ut! For etter disse siste ukene gjør jeg som enhver fornuftig 70-åring gjør: Jeg flytter til Spania! Enveisbilletten er bestilt og reisefeberen er definitivt på plass, selv om det kanskje er litt tidlig. På en annen side; siden jeg skal være borte så lenge så er det kanskje riktig å ha reisefeber lenge. Reisefeberens lengde øker parallelt med reisens lengde. Logisk.

Nå er jeg nødt til å pakke mer. Må bestemme hvilke heldige bilder og bøker som får være med på eventyr, og hvilke som må bli hjemme. Livet er hardt.

Summertime

Det er sommer!

Det ser kanskje ikke helt sånn ut i Trondheim om sommeren, men det er ikke poenget.

Jeg jobber, og det er stort sett det jeg gjør. Jeg blogger i hvert fall ikke. Da jeg skulle logge meg inn her i dag, gikk det opp for meg at jeg nesten hadde glemt navnet på bloggen min. Trist. På en annen side har jeg tenkt å gjøre det godt igjen gjennom å være flink Barcelona-blogger! Forhåpentligvis blir livet der nede fullt av masse fantastiske steder og mennesker, sånn at det blir morsomt å lese om!


Jeg gleder meg. Egentlig skulle jeg hatt countdown til avreisedagen, men flybilletten er ikke bestilt ennå, så jeg er ikke 100% sikker på datoen. Hodet mitt ville ikke likt å hatt countdown til en dato som bare kanskje stemmer. 


... men i beste fall så er det så mange dager til:

Og det er enda færre dager til jeg er ferdig med Trondheim!

24 korte dager til jeg pakker sammen klærne, skoene, bildene, bøkene og alt rotet mitt i esker og forlater bartebyen... Det blir rart, men jeg visste jo hele tiden at dette kun var for et år. Så får vi se om jeg kanskje kommer tilbake. Egentlig håper jeg at jeg ikke gjør det, for det ville jo bety at dette ikke blir noe av:

Og det hadde virkelig vært trist, for det er jo mitt livs store drøm!




Men jeg skal springe rundt på hotellet og re opp senger i noen uker til, så jeg skal prøve å holde reisefeberen i sjakk. Selv om det virker ekstremt vanskelig. Nå som alt er bestemt og avklart så er det eneste jeg har lyst til å løpe ned på Clas og kjøpe pakkesker og komme meg av gårde. Jeg skal prøve å la være, i hvert fall frem til neste uke.

Påskehygge

Ja, jeg lever! Jeg har bare hatt en fullstendig avslappende og fantastisk deilig påske.

Først dro vi hjem til Ålen, hvor vi ble stappet i mat, godis og kake til vi ikke klarte å bevege oss lenger. Mannen fikk også prøve seg på en del nye ting, blant annet som sauebonde:

Jeg tror sauene syns han var rar, for de var veldig nysgjerrige:

Og disse småfisene var vel hovedgrunnen til at vi kom på fjøsbesøk. De var en dag eller to gamle da vi så dem. Se, så søte!

Etter noen dager med snø, ski og fjellbønder, gikk turen til Våren.

I Bergen ble vi møtt av masse påskeegg, familie, venner og sol, sol og sol!

Siden jeg, som vanlig, var ganske blakk så bestemte vi oss for å skaffe maten vår selv fra naturens skattkammer. Bare så det er sagt så fikk vi også masse god mat av vertskapet, så vi hadde ikke sultet i hjel hvis vi ikke hadde dratt på fisketur. Uansett; det var kos!

Og hvem fikk fisk?

Vi hadde også veldig flaks og fikk låne en veldig søt liten bil. Gul sådan.

Legg spesielt merke til ansiktsuttrykket på sjåføren. Stolt av kjerra si!

Tusen takk for lånet!

Å, jeg vil ha mer ferie.