Jeg fikk omsider ønsket mitt oppfylt! Sola kom og vi tilbragte flere timer på Ladestien. Savner havet allerede etter en liten uke, til tross for at fjellufta er forfriskende (kald).
Jeg syns det var litt flaut å skulle flytte fra Trondheim uten å ha vært på Munkholmen, og det fikk min kjære søster fikset relativt fort:
Jeg var til og med så heldig at jeg fikk selskap av den kuleste gutten jeg kjenner!
Han turte å stirre inn i (noe vi tror kanskje er) en kanon, noe tante definitivt ikke ville prøve.
Ja, hodet mitt er fullt av irrasjonelle tanker. Jeg vet det ikke er farlig.
Så tok jeg med meg mannen hjem en tur, og byfisen fikk prøve livet som bonde. Ikke bare fikk han kjørt traktor og gått i støvler, men han fikk til og med kjøre gravemaskin:
Så dro vi tilbake til barteby, før han pakket bilen full med tingene sine og dro hjem til regnet for en stund.
Da er det kjekt med venninner som følger med og er klare over at Timbuktu och Damn er på besøk!
De ble etterfulgt av Karpe Diem, men de liker jeg ikke fordi de er så vanskelige å ta bilde av. Er vel ikke så vanskelig å stå stille i fem sekunder vel?
Men til og med jeg ble rørt da Magdi sang "Tusen tegninger".
Min tid i Trondheim ble ferdig, og jeg dro hjem og tilbragte masse tid med verdens skjønneste tantebarn, og godklumpene deres:
En av dem mangler familie, noe jeg ikke fatter er mulig. Hvem kan si nei til dette?
Hjemme har jeg tatt livet med ro og lest bøker. Jeg prøvde å gå ut i regnet én dag.
Det var friskt.
Nå er omsider sola her, men når gradestokken knapt viser 13 grader er det ikke mye den kan gjøre. Kan vel kanskje bli litt brun likevel? Ut og kose meg skal jeg i hvert fall, bare med litt ekstra klær på.
