The Notebook har jeg jo mast om før (men kan selvfølgelig aldri bli mast ferdig om), derfor tenkte jeg å dele "Nina-er-alene-og-ser-en-film-som-gjør-det-greit-å-være-alene-Filmen". Elizabethtown.
Den er så fin, og de er fine, og alt er fint. Jeg elsker når hun later som om hun holder et kamera og tar bilde. Man kan ikke se denne filmen og Kirsten Dunsts ustoppelige positivitet og ikke bli (i hvert fall litt) glad. Rollefiguren hennes (Claire) er et sånt menneske som du ser på gata og må smile av, bare fordi hun ser så lykkelig og tilfreds ut.
I tillegg er jo ikke Orlando Bloom stygg akkurat, så han trekker heller ikke filmen ned.
Åh, kos!
Men, økonomien kaller! Jeg håper livet mitt ikke kommer til å bestå av å regne ut produksjonskostnader, da vil jeg faktisk heller stå på en bensinstasjon resten av livet. Kanskje. Nesten. Det er ille i hvert fall!